Målet på 5.30 +- ble nådd, riktignok med litt liten margin, men jeg kom inn i mål på under 5.30. Det så en periode litt mørkt ut, jeg nådde Dambua etter litt under 2 timer, noe som tilsa at jeg lå litt bak skjema til 5.30. Men det ordnet seg jo mot slutten :-)
Jeg startet relativt hardt ut (til å være meg), prøvde litt samme taktikk som på Hauern, prøve å følge gruppa oppover mot Skramstad så godt som mulig. Det kostet en del krefter, men ikke mer en at jeg orket litt av samme tempo over første fjelltopp til Dambua. Der måtte jeg spørre Swix om råd rundt smøring, og før jeg viste ord av det hadde jeg vippet av skiene og sto i kø for å få lagt på en blanding av Swix VM Universal og KR70 (rødt klister). Ny smøring under skia ga jo litt ny giv, men det varte ikke veldig lenge før det meste ble bakglatt i sporet, og litt bedre feste mellom sporene. Dette endte opp med mye staking (støl ennå), og fokus på å holde jevn fart i bakkene uten for mange glipptak.
Fra Dambua gikk det egentlig bare i et jevnt sig, jeg synes at jeg stampet og labba over fjellet, men noe vanlig diagonalgang må det jo ha blitt. Jeg synes jeg kom til Kvarstad vesentlig raskere i år, og ved passering Susjøen begynte jeg å skjønne at målen på 5.30 var innen rekkevidde.
Bakkene ned fra Susjøen var lettere å kjøre i litt sløsj enn tørr og rask snø, det ble rett ut hele veien. Men de siste kilometerne er alltid lange, og jeg synes så virkelig at jeg så det sto 2km igjen to ganger.. Og da blir det ekstra tungt å vite at "obs, det er ikke en km igjen, men to...".
Så, hvorfor gikk det bedre i år? Noen få refleksjoner er kanskje på sin plass.
Jeg var bedre forbredt! Det hjelper veldig å ha et bilde av løypa oppe i hode, vite at fra start til Dølfjellet er det nesten ikke hvile, men samtidig vite at du får igjen en del krefter ned mot Dambua.
En annen faktor er bedre trening. Denne sesongen har det mange flere turer mer kun et mål, trening. Ikke noe tur. Jeg synes rundene med 4x4 i 800m var veldig gode, det samme med 5x1000 meter internvall rundt Skimtrunden. Det har blitt 3 ekstra langturer.
Jeg satte ny "pers" med 1t og 17min. Det er ikke bare trening. I fjor smurte jeg skia sikkert 6 ganger på turen over fjellet, i år ble det kun 1. Si det tar 4 min pr. gang, fort 20 min spart bare der.
Men jeg har også merket at jeg nesten ikke har smurt om skia på trening denne sesongen. Det må bety bedre teknikk. Skia er jo de samme, og jeg veier omtrent det samme også... Arg, ble ikke noe lettere denne vinteren heller!
Alt i alt er jeg kjempefornøyd med tiden, jeg satte et mål i hode og klarte å nå det, god følelse.
I år kjenner jeg også nå at jeg er veldig ferdig med skisesongen, merker allerede at det kribler i sykkelbeina.
Kort om smøring denne Birken.
Jeg kan vel kort ta slagordet til Swix, "marginene på din side". Uvisst om Cera pulver var utslagsgivende, men til sammenlikning kunne min kollega melde om dårlig glid det meste av turen, mens jeg hadde god glip hele veien. Han hadde smurt HF8 på toppen, mens jeg hadde Swix Maraton + Cera F.
Feste ble etter swix sine anbefalinger, KB20 isklister (varmet inn), syltynt KR35, tynt lag med Swix VM Universal. Kanskje for tynt, siden jeg nesten ikke hadde smøring igjen på Dambua.
Totalinntrykket er bedre, vi sees på Rena i 2013 også.
Jeg smurte med VR60 etter anbefaling fra Swix sin smøreapp, og dro i vei til Landfalltjern. Heldigvis traff jeg noen andre på Landfalltjern som anbefalte klister, VR60 hadde blitt helt håpløst, den kan jeg garantere. Jeg hadde ikke med klister, men i dag smilte lykken min vei, jeg fikk resten av en klistertube av ei dame som også skulle på tur. Og det hadde ikke nyttet uten klister. Et lag med universalklister ga spikerfeste og helt topp ski. Og det som så ut til å bli en nesten-ikke tur endte i en superrunde rundt Skimten. Tror nesten er det er ny pers opp til Skimten. Så denne turen ble rett og slett all time high om jeg kan bruke et slikt uttrykk. Spikerfeste og god glid, kan ikke blir bedre. Sola tittet så vidt frem gjennom skylaget i det jeg kjørte ned fram Skimten også, helt magisk.
