Blandet følelse med nye ski, men veldig fint tur på Blefjell søndag

Første prøvetur med de nye ski etter bytte ble egentlig en familietur på lørdagen, men med svært moderat tempo på lørdagen synes ikke at dette ble noe test å snakke om. Vel og merke så er førsteinntrykket fra lørdagen veldig bra. Skiene er mye mer "lekne" om jeg kan bruke et slikt uttrykk. Men dette kan nok ha en sammenheng med at lengden nå er mer riktig i forhold til min høyde.

Søndagen ble en mer reel test. Men med varmegrader i lufta bommet jeg totalt på smøringen fra campingplassen og opp til Solobua. Jeg var rett og slett så naiv at jeg la på et lag VR60 utenpå smøingen fra lørdag (som besto av VR45, VR50, og litt VR60). Det gikk i mange meterne før den ekle følelsen å ikke ha feste kom tilbake. Jeg opplevde det ikke slik på lørdag, men mulig det var enda varmere i søen når vi gikk da. Truet meg igjennom ca 5km til Solobua, og stusset veldig over at dersom jeg hadde smurt for varmt, hvorfor kladder det ikke...?

På Solobua var det -2 i skyggen, og alt tilsier at VR60 er helt på jordet i slike temperarturer. Jeg skrapet av det meste av VR60 og la et lag VR50. Pang, feste med en gang! Helt merkelig at kaldere smøring fester så konstant. Fikk litt go' følelsen og la i vei mot Strutåsen. Men 2km senere (og fremme på Strutåsen) var følelsen litt blandet igjen.

Gikk videre inn mot Høygda (noe jeg trodde var en slags topp, men som egentlig er en parkeringsplass), ca 4.4km fra Strutåsen. Gikk ikke helt til enden av denne løypa, tipper jeg snudde etter ca 3km.  Fikk virkelig go' følelsen på vei tilbake till  Strutåsen, spesielt på slettene, men ikke så mye i bakkene... Det er vel her teknikken kommer inn!

På vei fra Solobua mot campingplassen la jeg meg etter en kar med god stim bortover slettene, og klarte å holde følge (deilig), puls i 180, greit nok. Men med nye ski er det svært få som tar meg på gli. Så når det kom noen nedoverbakker mot Blestølen var han solgt. Hadde ikke en sjanse i havet, han staket i vei, jeg bare sto i hockey bak og koste meg. Endte på rumpa ved første forsøk på å kjøre forbi, litt komisk... Men på andre forsøk bare føk jeg forbi, det føltes iallefall sånn! Jeg så aldri fyren igjen...

Fikk noe av den samme greia før siste bakken ned mot campingen, da med en litt eldre herremann som synes det var moro med litt konkurranse. Men nå føler jeg at stakingen er bedre, spesielt med de nye skia... Og med massiv staking over sletta mot siste bakken hadde han heller ikke en sjanse. Helt nydelig følelse.

Snittfarten ble 9.2km/t inkl. smørestopp på Solobua, greit nok. Men jeg ligger jo milevis etter de mer erfarne gutta (og jentene), så nå jeg har meldt meg på kurs i skiteknikk! Håpet er å gå mer økonomisk, og kanskje holde jevn fart lenger.

Vi sees i marka folkens!