Endelig - Supertur på nye ski!

Været onsdag kveld var jo ikke akkurat oppløftene nede i Drammen kan du si. Spådd regn på yr.no og ca 2+. Jeg var veldig usikker om jeg i det hele tatt gadd å dra ut på noe trening i plussgrader, klister og hele den pakka der.

Men ca 17.35 kom det jammen en SMS.. "Blir du med på ski...", og den så jeg først nærmere 18.30, arg.. Da var det bare å hive seg rundt, møtes på toppen av Aron og klar for tur.

Etter en kort briefing om smørevalg fant jeg ut at blanding VR45 i bunn og en blandet lag med VR60 og mest VR50 fikk stå sin prøve. Det ble rett og slett ikke tid til å noe langtekkelig prepping av skiene denne kvelden.

Spikerfeste fra første fraspark på toppen av Aron! Bare de høydemeterne opp skiheisen må ha utgjort noen grader og mindre fuktighet. Kveldens tur må vel sies å være ny lengerekord midt i uka. GPS'en klokket inn 18.88km, men vi har konkludert med at det må ha vært noe lenger. Jeg er veldig usikker på hvor nøyaktig GPS'en klarer høydeforskjeller, bakker opp og bakker ned.

Som dere ser av kartet ble det jo litt av tur. Starten ble toppen av Aron, Tverken, Solvang, Svarhavna, over Vrangen, og Kamstrupløypa til toppen av Aron igjen, tok snarveien over Langemyr og ned løypa til Landfalltjern.

Som det står i overskriften, ENDELIG, Madsus Nanosonic leverer varene. Store deler av turen hadde jeg rett og slett spikerfeste og supergli! Det å stake har fått en ny mening. Skia virkelig bare ber om fart, fart, fart... Det er verre med han oppå skia etter en stund. Og som dere ser av kartet ble det mye rød sone også denne kvelden.

På Liersiden var det nok ca -2 denne kvelden, og VR50 ga mer eller mindre spikerfeste uten å ise. Etter Svarthavna var det ikke mange som hadde gått, og med fallende våt nysnø kan du vel trygt si at det var nesten full stopp. Det hjalp litt at vi var to denne kvelden, og at kameraten min med litt kaldere smøring kunne gå først å "brøyte" vei.

Jeg prøvde så lenge jeg bare kunne for å holde koken og tempo oppe uten å smøre om, men jeg tror det var noe før Marivann, da måtte jeg rett og slett skrape av en flere cm høy isklump under skia. Skikkelig 80-talls vibber med rød smøring og trasking til Sportskapellet en kveld før skidag. Vel, fikk av det meste av gammel moro, smurte på et passe lag med VR45 og korket ut. Hm.. mye bedre, skia gled jo igjen. Men Adam var ikke lenge i paradis! Jeg vet ikke hvor mange km eller kanskje det bare var noen hundre meter før det iset igjen. Ved Eikerdelet hadde jeg følelsen av å trykke ski og 2kg med is gjennom snøen. Det hjalp noe å stå stille, gni skia at og frem på snøen, og da virket det bra i noen sekunder. Men etter ca 2meter med gange kom isen tilbake. Men det rare var, i det vi nærmet oss toppen av Aron igjen, da forsvant all ising og skia kom tilbake til sitt gode jeg. Jeg skjønner hvertfall ingenting!

Slutten av turen ble det nesten litt Lars Monsen takter over. Vi stampet frem i duskregn og tåke, og med ski som mer eller mindre iset. Tåka var mer eller mindre konstant, selv på Landfalltjern.

Nok en gang en kjempetur med hodelykt i Drammensmarka. Nå er skia preppet for teknikkurs på lørdag, all smurning borte, rubbet på nytt, varmet inn grunnvoks og et lag Swix Blå (V40).

God snittfart ble det også denne kvelden, tross alt tullet med ising og smøring. 8.9km/t er jeg godt fornøyd med.

Vi sees i marka! Snøen holder fortsatt bra. Ingen grunn til å ikke ville ut på ski.