Første opptur med nye ski, men så kom nedturen dagen etter

Toppen av Aron-Tverken-Eikerdelet-800m-hjem.
Etter nesten en uke uten trening, ble desperasjonen så stor at jeg lå ut på treningstur fredag ettermiddag før Tacokos med familien. (Tacokos har jo nesten blitt en tradisjon). Ola ville i bakken med en kompis også, så det passet jo greit på en måte.

Nede i Drammen denne kvelden var det vel -8 så jeg la 3 lag med Blå Ekstra før jeg tok heisen opp. På toppen av Aron var det fullt så kaldt, så jeg la innover. Endelig, mistenkelige gode ski... Og god fart. Men når jeg kom i bort i krysset på løypa opp i Tverken merket at jeg feste forsvant litt igjen. Men det hjelper å bite tenna sammen og prøve å holde tempo oppe. Mer og mer bakglatt ble det..., men denne gangen hadde jeg kanskje god grunn, for på Tverken var det +3 grader, og da sitter ikke Blå Ekstra så veldig godt. Men det må ha vært kaldere i snøen, fordi feste var ikke helt fraværende.

Turen gikk videre bort til krysset ved Marivann, som egentlig heter Eikerdelet og videre ned til 800m og hjem. Det å kjøre ned til 800m med hodelykt fungerte faktisk veldig bra. Morsomt var det! Med lykta på full styrke var det nesten som å kjøre rallybil med 1000metere gjennom skogen. En distanse målt til 11.5km på GPS, og denne gangen kom jeg akkurat under timen. Snittfarten ble målt til 11.6km/t i snitt, noe jeg egentlig er veldig fornøyd med.

Jeg følte skia virket som jeg trodde slike racingski skulle virke denne kvelden, og optimistisk la jeg planer for skitur på lørdagen også.

Lørdag, litt lengre tur.

Jeg fikk med meg 2 kamerater på turen i dag. Som dere ser av kartet gikk også denne turen fra toppen av Aron og innover i marka. Høydepunktet for turen ble utsikten ved Storsteinsfjell, der har jeg ikke vært på mange år.

I dag fungerte ikke skia som  i går kveld. Selv med iherdig prepping i kjellern før tur hadde jeg ikke akkurat superski. Greit nok frem til utsikten ved Storsteinsfjell, men etter det ble det bare mindre og mindre feste.
I dag som i går var det kaldt nede der jeg bort, og varmt inne i marka.
Smørevalget ble et lag Blå Ekstra som jeg varmet inn, deretter 2 lag VR50. Dette ga desssverre ikke mye feste når temperaturen sikkert var +2-3 grader på toppen av heisen. Vi la på noe rød spesial, og fikk jo feste (også litt ising).
Jeg følte jeg hadde gode ski på flata, følte også teknikken virket noe bedre, men milevis igjen før det blir effektivt. Farta er nok bedre, og det er lettere å stake med ski som glir godt. Men når motbakkene kommer og man helst skulle sklidd opp med spikerfeste, ja da glipper det! Arg! Og kondisen/formen er ikke blitt så god at jeg "løpe" opp en hver bakken for trøkke skia godt nok ned i snøen. Når jeg blir sliten blir også teknikken dårligere, og dermed dårligere feste, nesten som en vond spiral...

Turen ble gjennomfør på 2t og 3 min, med noen litt lengre stopp på utsikten ved Storsteinsfjell og på Skimten. I tiden ligger også første smørestopp. (Burde jo startet klokka senere for mer nøyaktig og reel måling).
Snittfart i dag er målt til 8.1km/t.

Neste tur blir nok på de gamle Fisher skia. Jeg må rett og slett bare prøve å sjekke forskjellen.

Vi sees i marka folkens.. Både med og uten hodelykt.