Snøen minker veldig i Drammensmarka og for å slippe å være veldig kreativ med løypevalg satt jeg kursen for Blefjell lørdag morgen og planla min vanlige 3 mils runde der oppe. Det har vært mye kaldere der enn hjemme, burde sikre bedre forhold og enklere å smøre... Hm, er nok ikke så sikker på det.
Jeg startet på Storli, la under Swix Universal klister. Greit nok feste de første meterne fra parkingen. Men jeg skjønte vel allerede der at her kunne jeg gått på tørrvoks. VM Universal ga ikke så mye feste som jeg synes jeg greit.
Ankom Solobua etter 38 min, godt fornøyd tross mye staking og tildels bakglatte ski. Sporene innover så ut til å være hardere enn der jeg kom fra, så jeg la under nok et tynt lag med Swix K21n, universalklister med litt sølv i. Merket at dette ga noe bedre feste. Men jeg kom ikke langt, jeg klarte selvsagt det kunststykke å tryne så lang var på vei ned mot Strutåsen. Fikk venstre stortå i klem (bøyd bakover) i det venstre ski havnet under meg. På langrenn er det som kjent ingen utløserbinding, noe jeg definitivt kunne trengt i går. Så selv om været var strålende og det var trikkeskinner omtrent hele veien ble turen ganske så ampurtert av dette fallet.
Grunnen til dette idiotiske fallet var nok at på vei ned mot Strutåsen var jeg litt sliten etter å ha kavet litt på vei oppover, lente meg litt frempå i siste nedoverbakken. Den bakken hadde tydeligvis ligget i skyggen hele tiden, og tørr snø og klister er sjelden gode venner. Det ble bråttstopp.
Resten av turen mer eller mindre gjennomført på trass. Kunne jo ikke snu etter ca 1 time fra bilen.
Så det store spørsmålet er vel nå om det er mulig å gjennomføre Birken og om tå'a er som den skal til lørdagen. Æsj.
Men været var kjempeflott, stårlende sol fra skyfri himmel, nesten ikke et vindpust. Bildene taler for seg. Stort sett trikkeskinner hele veien.
 |
| Stopp på Strutåsen for å sjekke tå'a. Ingen blåmerker, valgte å fortsette mot Krøkla. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar