Birken i år ble tung! Det kom som kjent ca 5cm snø fra fredag til lørdag, og løypene ble deretter. Noen trikkeskinner ble det ikke... (selv om det ble lovet fra Birken sin side i dagene før Birken). Men været styrer som kjent ingen.
Jeg prøvde i år som i fjor å holde som lenge som mulig på min pule opp til Skramstad. Men igjen, blåføre er ikke min greie. Når alle snakker om at det denne gangen blir SÅ enkelt å legge feste, så synes jeg det blir vanskelig. For selv med tips fra både Swix og Bjørn Myhre synes jeg nok ikke skia var sånn veldig gode med tanke på feste ved Skramstad.
Kort prosess, fikk hjelp av Swix smøreservice! De lurte vel på om jeg hadde smurt skia i det hele tatt, det var jo nesten ikke synlig smøring under. Jeg ramset jo opp hele rekke med grunning og VR40++.. De trodde nok at jeg hadde overdrevet tynne lag en smule. Gutta på Swix lag et lag VR45 (litt mer enn jeg normalt gjør) og et lag VR40 på toppen og sendte meg av gårde igjen. Noe bedre feste kan jeg nok si at det var.
Jeg skjønte raskt at skjema på 5 timer sprakk, passerte Dambua på ca 2 timer. Det må ha vært flere folk ute i løypene i år, synes jeg stadig gikk på skia til den foran, og måtte bytte spor til stadighet.
Over Raufjellet blåste det kraftig, det ble bare å bite tenna sammen, fokusere på den foran og prøve å holde farta oppe. Hvorfor folk i skidress ikke fryser i hjel skjønner jeg ikke. Det pisket såpass at det svei i venstre kinn pga. vind og snø.
Endelig Kvarstad og en ny frisk med drikke og en gel. I år hadde jeg klart å få noe kramper under foten, gjorde drit vondt å gå diagonalt. Heldigvis viste det seg å være sokken som hadde krøllet seg ekstra under tærne eller noe, for etter en rask justering av sokkene så ble det bra igjen. Dytta innpå energidrikk, banan og appelsin og gel før jeg tok fatt på bakkene opp mot Midtfjellet.
Slettene mot Sjusjøen hadde jeg egentlig gledet meg litt tid. Bare stake i vei og virkelig kjenne at jeg fikk fart på skiene... Ikke i år nei, slettene ble bare beinhard jobbing, mye diagonal og lite staking. Snøen gjort føret trått, veldig trått. Jeg hadde egentlig god glid, bare ikke på slettene.
Bakkene ned fra Sjusjøen var helt vilt i år. Folk kjørte som gale, ropte "kommer i mellom", men kom ikke i mellom allikevel, kjørte like greit ned ei dame som kjørte ved siden av meg i en bakken. Og det er litt ekkelt når du egentlig synes at det går litt for fort på smale ski med høye fonner av snø etter sikkert 10.000 som har ploget før deg, og han et stykke foran bare tryner midt i løypa så staver og ski fyker i alle kanter. Og disse mannfolka var det mange av! Heldigvis gikk det bra for meg, klarte å bremse mist mulig, holde fokus og styre unna.
Endelig mål, aldri vært så sliten etter Birkebeinerrennet. Men nå er det jo bare tredje gang, så veldig god sammenlikningsgrunnlag har jeg jo ikke :-)
Nå var det om å gjøre å komme seg til Håkonshall, få seg en dusj og finne igjen bussen til Bjørn Myhre. Det ble jo litt stress, jeg trodde avreise fra Lillehammer var kl. 17, men det var kl 18.00...
Veien hjem ble lang... Buss er tregere enn bil, men god stemning på bussen!
Er nok klar i 2014 også! Da med enda mer intervall, og kanskje ikke en alpetur helgen før.
