Birkebeinerrennet 2015

Birkebeinerrennet 2015.

Målet for 2015 var å gjennomføre. Jeg hadde som kjent tryna Blefjell helgen før Birken og virkelig klemt/vridd venstre stortå. Beslutningen ble som kjent tatt på torsdag før Birken.

Jeg har de siste årene reist med Bjørn Myhre Sport, gjorde det i år også. Svært gjennomført og enkelt opplegg. Men jeg kjente tåa godt oppover i bussen, værre på fredag morgen enn torsdag. Men nå var det ingen vei tilbake, kan ikke akkurat bli med bussen opp til Rena lørdagen morgen og ikke gå.

Fredagsbirken ble jo svært tung i 2015, og alle fabrikantene av smøring ventet i det aller sist med å legge ut noe endelig tips for lørdagen. Det hadde jo snødd store deler av fredagen, og værvarslet sa kaldt og fint vær på lørdagen, men hvor langt ned ville det holde seg kaldt? Ble det tørrvoks eller klister? Lenge siden det har blitt diskutert så mye, og lenge siden smøreteamet til Bjørn Myhre var så usikre også.

Men det ble tørrvoks. Stor ståhei i garasjen på hotellet fredag kveld, ble lagt både grunnvoks og grunnklister omhverandre. Dette er vel kanskje den eneste fordelen med å starte sent på lørdagen, du har all verdens av tid med å legge de siste lagene med smøring helt oppe på start. Hadde fint rukket å ta av alt og lagt klister dersom det hadde blitt nødvendig.

Jeg valgte samme taktikk som tidligere år, prøve å holde pulja så godt som mulig opp til Skramstad. Vi ble informert om noe glatte spor de 3 første km, noe som viste seg å stemme. Det ble litt gåing mellom sporene, men med så mye VR55N som jeg hadde under skia gikk det helt greit.

Jeg ankom Skramstad på akkurat timen. Og var det lenger til Skramstad i år? Det føltes hvertfall sånn. Det ble en kort stopp, få i seg mye drikke. Jeg droppet drikke i sekken i år, veide den akkurat til 3,5kg uten mat og la i vei. Angret på det kan du si. Dritvarmt fra start til Skramstad, drikke på den distansen hadde vært deilig. Tidligere har det vært en ekstra drikkestasjon før Skramstad, men ikke i år nei.. Typisk.

Fortsatte mot Dambua, farta opp til Skramstad har tatt mye krefter, merker at jeg er litt mer sliten enn jeg har lyst til. Mener å huske at det er mye høy puls i de siste bakkene før det går nedover. Det er deilig med litt hvile i nedoverbakkene mot Dambua, tåa setter også stor pris på det. Faktisk så stor pris på det å stå stille at det gjør litt over middels vondt å komme i gang igjen. Og det hjelper ikke på når jeg klarer det kunststykke å få staven mellom beina, på flata, så jeg tryner så langt jeg er. Og med litt kramper i låra strekker jeg meg ut over minst 2 spor. Noen kjefter litt, mens andre roper "går det bra?". Heldigvis fikk jeg ikke tåa i klem denne gang. Klarer å samle meg, komme meg på beina og rusler rolig videre. Ankommer faktisk Dambua før 2 timer.

Jeg bruker litt over timen fra Dambua til Kvarstad. Har også denne distansen blitt lenger? I år synes jeg det tok langt tid før jeg hørte musikken og det andre som finnes på Kvarstad. Skia har blitt mer trå over fjellet, spør Swix smøreservice om noen tips. Og vips, av med skia og en av dem mener jeg har får mye smøring og skraper av litt. Han mener også at han vil legge på litt ferdig blanda mikstur han har på en maskin for å jevne ut litt. Og som fortvilet over trå ski tenker jeg, greit, kjør på.

Ny smøring fra Swix gir spikerfeste opp fra Kvarstad. Kanskje litt for mye spikerfeste! Faktisk så mye feste at det blir bare labbing til Midtfjellet. Igjen er det mange flotte sletter der du kan stå å stake og stake, som for min del blir labbing. Det er akkurat som jeg har sandpapir under skia. Hva nå de la under skia på Kvarstad så funket det ikke over fjellet.

Ny matstasjon på Midtfjellet, og ny Swix smøreservice også. Og heldigvis kom jeg over en virkelig effektiv mann. Jeg sa at skia var trå, og at jeg hadde fått hjelp av Swix på Kvarstad. Du er ikke førstemann fikk jeg raskt høre. Av med skia, og maken til serivce denne gangen. All smøring av, han la på både noe blått under og noe annet. Kjørte på med noe hurtigglider også, og vips, det var som å få nye ski. Gli'a tilbake, og feste også. Jeg hadde stort sett knallski resten av turen.

Med "nye" ski er det ny giv mot Sjusjøen, endelig kaffe og cola! Jeg hadde egentlig håpet av varmen skulle myke opp snøen på vei ned fra Sjusjøen. Der tok jeg feil! Snøen var både hard og kaldt. Jeg er egentlig veldig glad i skarpt føre, men akkurat her... liker jeg gjerne slusj. Jeg måtte bare at det helt rolig, nesten ikke mulig å bremset med å ploge nedeover bakkene. Måtte kjøre litt i kanten der det var noe mykere snø. Og i år som i 2013, veldig mange gale mannfolk. Det ropes og det kjøres, totalt uten kontroll. Når du er i pulje 18 kan du like greit ta det litt med ro ned disse bakene, merket er gått allikevel. Men jeg mistenker at mange glemmer akkurat det, og disse mannfolka er det mange av! Like mange som i 2013, minst!

Jeg trodde et øyeblikk at ny pers var innen rekkevidde. Kilometerne mot mål kom raskt på, men det gjorde jammen tiden også. Og dessverre tiden vant, med 11 sekunder!

Svært glad for å komme i mål! 11 sekunder bak personlig rekord fra 2012. Både jeg og tåa hadde overlevd. Følelsen av å komme i mål kan ikke beskrives, den må oppleves. Og den er sterkest i Birkebeinerrennet.

Jeg skrev i 2013 at jeg var klar for 2014, i år er jeg ikke sikker på 2016. Birken er et svært godt treningsmål, men samtidig legger det press på skitrening gjennom hele vinteren, og med så dårlig vinter som 2014/2015 har det vært mer press enn et godt mål. Jeg merker også at jeg trenger å knekke koden med langrenn i større grad enn jeg har klart til nå. Må få farten opp på en måte, klare å gå effektivt uten at det koster altfor mye krefter. Jeg er definitivt ikke der ennå.

Mulig vi sees på Rena i 2016...

Jeg gjør et forsøk på Birkebeinerrennet 2015 - skia er preppet

Trening på ski 18.mars 2015

Tåa er fortsatt svært merkbar, men jeg må jo prøve om det er helt håpløst eller om det er mulig å gjennomføre Birken 2015 (på ski).

Det ble tur til Lier i går kveld, det nesten ikke snø igjen fra Landfalltjern, og Drammen har vel mer eller mindre stoppet å kjøre løyper for denne sesongen.

Overraskende mye snø i Lier faktisk, du skal ikke langt innenfor Eggevollen før det fortsatt er skikkelig vinter. Turen ble litt halvhjerta, merket tåa hele tiden, hadde ikke regnet med noe annet. Jeg var veldig reservert, spesielt i utforkjøringer. Staking og lett diagonalgang gikk greit. Dro hjem i går kveld med den oppfatning at jeg måtte droppen Birken i år.

Våknet i dag og tåa er mye bedre. Jeg har bestemt meg for å gjøre et forsøk. Det er spådd kaldt fint vær, noe vind. Det kan bety tørrvoks dersom Yr treffer på temperaturen. Jeg kan ikke la en slik sjanse gå fra meg. Jeg tror ikke noe på noen personlig rekord, men en tur for å gjennomføre.





I og med at den bestemmelsen ble tatt litt sent blir det litt enklere skiprepp også. Jeg har fulgt Swix sin anbefaling:
LF6 varmet inn 3 ganger, siklet av til slutt.
HF6 varmet inn 2 ganger, siklet av og børset med 20 drag på begge ski.

Skia hadde fortjent en slip, men det for bli neste år.

Jeg avventer med å legge noe som helst feste til fredag kveld, da er det mer sikkert om det blir klister eller tørrvoks.

Siste langtur før Birken. Eller blir det Birken?

Trening på ski lørdag 14.mars 2015

Snøen minker veldig i Drammensmarka og for å slippe å være veldig kreativ med løypevalg satt jeg kursen for Blefjell lørdag morgen og planla min vanlige 3 mils runde der oppe. Det har vært mye kaldere der enn hjemme, burde sikre bedre forhold og enklere å smøre... Hm, er nok ikke så sikker på det.

Jeg startet på Storli, la under Swix Universal klister. Greit nok feste de første meterne fra parkingen. Men jeg skjønte vel allerede der at her kunne jeg gått på tørrvoks. VM Universal ga ikke så mye feste som jeg synes jeg greit. 

Ankom Solobua etter 38 min, godt fornøyd tross mye staking og tildels bakglatte ski. Sporene innover så ut til å være hardere enn der jeg kom fra, så jeg la under nok et tynt lag med Swix K21n, universalklister med litt sølv i. Merket at dette ga noe bedre feste. Men jeg kom ikke langt, jeg klarte selvsagt det kunststykke å tryne så lang var på vei ned mot Strutåsen. Fikk venstre stortå i klem (bøyd bakover) i det venstre ski havnet under meg. På langrenn er det som kjent ingen utløserbinding, noe jeg definitivt kunne trengt i går. Så selv om været var strålende og det var trikkeskinner omtrent hele veien ble turen ganske så ampurtert av dette fallet.

Grunnen til dette idiotiske fallet var nok at på vei ned mot Strutåsen var jeg litt sliten etter å ha kavet litt på vei oppover, lente meg litt frempå i siste nedoverbakken. Den bakken hadde tydeligvis ligget i skyggen hele tiden, og tørr snø og klister er sjelden gode venner. Det ble bråttstopp.

Resten av turen mer eller mindre gjennomført på trass. Kunne jo ikke snu etter ca 1 time fra bilen. 

Så det store spørsmålet er vel nå om det er mulig å gjennomføre Birken og om tå'a er som den skal til lørdagen. Æsj.

Men været var kjempeflott, stårlende sol fra skyfri himmel, nesten ikke et vindpust. Bildene taler for seg. Stort sett trikkeskinner hele veien. 

Stopp på Strutåsen for å sjekke tå'a. Ingen blåmerker,
valgte å fortsette mot Krøkla.