Desperat treningstur i kulda

Med minus 15 på gradestokken hjemme, og klokka som tikker over 20.00 ender det med en desperat treningstur på ski i kulda.

Skia blir smurt med VR30 (-7 til -20), 3 tynne lag, hjemme i varmen.
2 lag ull på hele kroppen, på med skibukse og jakka, og skia og mer i bilen.
Det bærer opp til Landfjalltjern.... -17 nedover Rosenkranzgata..., -18 oppover mot Landfalltjern.
-19 i bilen når jeg parker på Lundeplassen, men lufta er bedre er oppe. Ikke så surt som hjemme.
Fram med hodelykt, snakker tilfeldigvis med en annen kar som kommer fra tur, ikke veldig mange i ute i kveld, føre er trått, du må jobbe for moro'a sier han. Jaja, tenker jeg, det er vel litt av poenget med å trene, man skal jo jobbe. Så trå ski bekymrer meg mindre.

Igjen, hodelykta svarer til forventningene. Det er som å ha NSB sitt store fjernlys på hode. Alt blir hvitt, skikkelig hvit, og det er bare å pese innover.
30 min senere er jeg på Tverken, skikkelig svett og sliten, men nå god og varm. Jeg så nysset av to andre på turen, men det var det hele. Jeg vurderer Skimten, men synes ikke det så hyggelig mutters alene på Tverken i -19, så jeg vender kursen ned mot Lundplassen igjen.
Fremme med bilen ca 21.47, ca 15 min Tverken og ned. Dette blir jo helt ca målinger, turen ble gjennomført uten pulsklokke eller GPS. Men jeg er fornøyd, det ble en rask tur i kulda, og det var jo poenget i kveld.

Vi sees i mørket gutter, hodelykt er moro!!